Regionbuss 200 Mo i Rana – Korgen- Mosjøen

Det begynte tidlig en kjølig morgen. Jeg satte meg ved vinduet og fikk et gløtt av fjell som stod som stille voktere over landskapet. Bussens motor brummet mykt, og jeg tenkte at dette var den typen tur som gir tid til ettertanke. Vinduene var litt matte mot sollyset, men jeg kunne fortsatt se små hus og skygger som spielte mellom skog og myr.

Underveis møtte jeg en eldre kvinne som hadde reist med Regionbuss i mange år; hun snakket varmt om rutebyenes små hendelser og de menneskelige småøyeblikkene som oppstår på slike reiser. Vi delte et lite smil, og for et øyeblikk kjente jeg at jeg ikke var en turist, men en gjest i en vanlig nordnorsk hverdag. Ombord var det en rolig stemning, og jeg la merke til hvordan personalet holdt seg rolige og vennlige.

Så kom vi til et sted hvor fjellene stod i bris og skiftet farge i takt med lampene i et lite bymiljø. Jeg ble minnet på at reisene med Reis Nordland ikke bare er transport, men små fortellinger mellom byer og bygder, mellom menneskers hverdagsrygg og naturens tause mektighet.