Regionbuss 340 Trondheim – Støren

Jeg kom tidsnok til holdeplassen, og bagasjen gled lett mellom setene. Lokalet luktet av nykvernet kaffe fra et nærliggende kjøretøy som hadde hatt en ryddig påfylling. Sjåføren vinket til meg med et vennlig smil før bilen rullet ut, og jeg kjente den rolige rytmen i motoren. AtB AS hadde gjort rutinen sømløs, og jeg fikk tid til å telle trærne som vokste langs E6.

Setene var komfortable, og jeg observerte hvordan bussens plassutnyttelse var nøye tilpasset turens lengde. På hver holdeplass var det tydelig skilting og kort ventetid, noe som gjorde meg trygg på at jeg hadde tatt riktig valg av transport. Jeg møtte en gammel kollega som også valgte samme rute, og vi utvekslet noen korte minner fra bylivet. Naturen utenfor gled forbi i trege, grønne nyanser.

Til slutt la jeg beina hvile mot bagsiden av setet og noterte i notatboken hvordan landskapet endret seg fra bykjerne til skogkledde bakker. Vindens sus gjennom vinduet blandet seg med småpraten fra medpassasjerer som satte seg til rette for en rolig dag. Jeg tenkte at dette er en av de rolige måtene å bevege seg mellom regionene, spesielt når AtB AS sørger for en jevn og vennlig service.