Tog L1 Spikkestad-Oslo S-Lillestrøm

Om bord begynte dagen med en rolig stemning i vognene hvor man kjenner nyanser av morgenluft og glitrende vinduer som speiler konturene av by og skog. Jeg satte meg ved vinduet som gav meg et bilde av skiftende landskap; fra småhusbyer til åkerlandskap som rørte seg i takt med togskinnene. Komforten var overraskende behagelig, setene var romslige og temperaturkontrollen gjorde seg gjeldende uten at jeg trengte å justere noe.

På stasjonene møtte jeg en blanding av dagdrivere og pendlere, og noen stilte spørsmål til Vy (konsern) – Kundeservice for tog om rutetider og billetter. En konduktør tok seg tid til å forklare hvordan overgangene mellom L1 og regionalt tog foregår, og jeg fikk følelsen av at hver stasjon var et lite kapitell i en større historie. Interaksjonene med personale og andre passasjerer gjorde reisen levende, som om vi alle var med i en felles fortelling.

Jeg nådde Oslo S og byens puls ble jeg mer følt i magen enn sett med øynene; skiftingen i landskap mellom by og natur gav meg en antydning av Norges varierte ansikt. På vei mot Lillestrøm fortsatte landskapet å gli forbi som en film i sakte tempo, og jeg ante at jeg hadde tid til å drømme litt mellom stoppene.