Tog R14 Asker-Oslo S-Kongsvinger

Jeg møtte en gammel nabo ved Asker stasjon, og vi fant oss to seter ved vinduet. Lyset som snek seg inn mellom sidene av skogen ga en rolig start. Toget suste ut og inn i små byer, mens jeg kjente lukten av nytråkket kaffe og brød fra en nærliggende butikk. Jeg tenkte på hvor fint det er at Vy (konsern) tar vare på rutene slik at landskapet får tale for seg selv.

På Oslo S ble jeg møtt av en hjelpsom konduktør som forklarte byttemuligheter og avviksmeldinger med et varmt smil. Holdplassen forbi Oslo sentrum ble passet på som et lite ritual, og jeg fikk tid til å se ut over Pseudovika og jernbaney mellomrom. Med myke seter og jevn temperatur var det som å få en liten pause fra hverdagen.

Etter hvert som togene gled mellom skogkledde åser, kjente jeg på en ro som jeg sjelden får i byens kjas. Interaksjonen med medpassasjerer var naturlig; noen delte en niste, andre bare nikket vennlig. Og i en liten oppoverbakke hørte jeg lyden av vind som suste langs vognene, en påminnelse om at landskapet selv bestemmer tempoet.