Tog R23 Stabekk-Oslo S-Moss

Ventetiden på Stabekk var kort og komisk: jeg møtte en konduktør som hadde more-than-necessary penn i baklomma og et smil som kunne få lys i hele vognen. Jeg fikk et varmt velkommen inntil jeg kjente den friske lukt av kaffe fra neste kupé. Stabekk-stasjonen virket som en trygg start på dagen, og jeg visste at dette kom til å bli en god tur.

Under reisen til Oslo S slo landskapet utenfor vinduet meg som en bildebok: glitrende vann, små gårder og skogkledde åser som vinket farvel til oss. Jeg fant meg selv småhumrende av at Lyden av skiftende spor nesten skrev sin egen musikk, og jeg ble sjarmert av hvor rolig toget gikk tross byens kjas og mas ved perrongen.

Da Oslo S nærmet seg, ble plattformens larm og strøm av mennesker nesten som en liten folkeorkester: jeg fulgte strømmen mot utgangen og håpet at neste etappe mot Moss ville være like behagelig. Billetter og sitteplass var lett å håndtere ved innslag av vennlige ansatte fra Vy, som gav klare svar og smil.